Diskusjonen om lønn vs utbytte blir aldri gammel – men tallene endrer seg. Etter årets skatteendringer ser regnestykket annerledes ut enn det gjorde for bare ett år siden. Mange småbedriftseiere må nå vurdere om strategien sin fortsatt er optimal.
I dette innlegget ser jeg på hvordan du bør tenke i 2026, hvilke grenser som gjelder, og når lønn faktisk er smartere enn utbytte – selv om skatten isolert sett er høyere.
1. Hvorfor «beste løsning» ikke er den samme lenger
- Økt utbytteskatt og justert skjermingsrente har flyttet balansen.
- For mange er «litt lønn og litt utbytte» nå mer gunstig enn rent utbytte.
- Flere glemmer at trygdegrunnlag og pensjonsopptjening avhenger av lønn.
→ Det gir utslag på alt fra sykepenger til foreldrepenger.
2. Strategisk miks: Hva gir mest igjen totalt sett
- Lønn dekker grunntryggheten: opptjening, pensjon, forsikring, lån.
- Utbytte gir fleksibilitet: du kan styre tidspunkt og beløp.
- Optimalt nivå: Mange sikter mot lønn opp til 7,1 G (for trygderettigheter), deretter utbytte.
3. Når det lønner seg å ta grep før nyttår
- Utbytte må vedtas innen utgangen av året for å gjelde for inneværende år.
- Har du overskudd som står urørt? Kanskje lurt å hente det ut før eventuelle endringer i satsene.
- Samtidig: Lønn gir bedre fradrag i selskapet, så hvis du trenger å redusere overskudd før nyttår, kan lønnsutbetaling være mer gunstig.
4. Praktiske råd før du bestemmer deg
- Beregn samlet skatt – personlig og i selskapet.
- Husk effekten på trygd og pensjon.
- Planlegg utbytte i styremøte og dokumenter korrekt.
- Unngå å ta for lite lønn over tid – det svekker rettigheter.
5. Oppsummert: Tenk helhet, ikke bare skatt
Lønn vs utbytte handler ikke lenger bare om prosentsatser, men om økonomisk trygghet og fleksibilitet over tid. For de fleste lønner det seg nå å:
- Ta en grunnlønn som sikrer trygderettigheter
- Bruke utbytte til ekstra uttak og planlagte investeringer
- Revidere strategien hvert år, særlig etter statsbudsjettet
Nyhetsbrev
Vil du få et oppdatert regneark med lønn/utbytte-regnestykkene for 2026 når tallene er klare?
Meld deg på nyhetsbrevet mitt, så sender jeg det direkte når satsene er oppdatert.
Oppdatert eksempel: 600 000 kr i lønn vs. 600 000 kr i utbytte (inkl. feriepenger)
Forutsetninger
- Feriepenger: 10,2 %
- Arbeidsgiveravgift: 14,1 %
- Selskapskatt: 22 %
- Oppjusteringsfaktor for utbytte: 1,72
- Utbytteskatt: effektiv ca. 37,84 % etter oppjustering (kan justeres når statsbudsjett tallene kommer)
| Lønn (600 000 kr) | Utbytte (600 000 kr til eier) | |
|---|---|---|
| Bruttolønn / foreslått utbytte | 600 000 kr | 600 000 kr |
| Feriepenger (10,2 %) – kostnad for selskapet | 61 200 kr | 0 kr |
| Arbeidsgiveravgift (14,1 % av lønn + feriepenger) | 93 702 kr | 0 kr |
| Total kostnad for selskapet | 754 902 kr | Selskapet må ha overskudd før skatt |
| Nødvendig overskudd før skatt for 600 000 i utbytte | – | ca. 769 000 kr (22 % skatt) |
| Skatt hos eier | ca. 189 000 kr | ca. 202 000 kr |
| Netto utbetalt til eier | ca. 411 000 kr | ca. 398 000 kr |
| Trygde- og pensjonsopptjening | Full opptjening | Ingen |
| Sykepenger/foreldrepenger | Basert på lønn | Kun minimum |
Nøkkelinnsikt
Lønn er dyrere for selskapet (ca. 755 000 kr totalt) fordi både feriepenger og arbeidsgiveravgift kommer i tillegg.
Utbytte krever omtrent samme selskapsoverskudd som lønn totalt sett (rundt 769 000 kr), selv om mekanikken er annerledes.
Netto til eier blir høyere med lønn (ca. 411 000 kr) enn med utbytte (ca. 398 000 kr) i dette eksempelet.
Lønn gir trygde- og pensjonsopptjening, mens utbytte gir ingen rettigheter.
Sykepenger, foreldrepenger og pensjon blir betydelig bedre med lønn enn med utbytte.
Utbytte gir fleksibilitet, men egner seg best som tillegg, ikke erstatning for lønn.
Når man ser på samlet skatt for både selskap og eier, er forskjellene mindre enn mange tror – det er rettighetene som skiller mest
Leave a Reply