RegnskapsProfeten

Stikkord: årsoppgjør

  • Gode rutiner i regnskapet – enklere hverdag og bedre kontroll

    Gode rutiner i regnskapet – enklere hverdag og bedre kontroll

    For mange små bedrifter skjer regnskapsarbeidet litt i rykk og napp. Bilag samles opp. Kvitteringer ligger i bilen. Fakturaer sendes “når det passer”.

    Det fungerer – helt til det ikke gjør det.

    Regnskapet blir fort uoversiktlig hvis det ikke behandles jevnlig. Og når oversikten forsvinner, forsvinner også kontrollen.

    Heldigvis skal det ofte mindre til enn man tror for å få et regnskap som faktisk gir verdi i hverdagen.

    Små forsinkelser skaper store ringvirkninger

    Når bilag ikke leveres fortløpende, skjer dette:

    • Tallene blir gamle før de brukes
    • Likviditeten blir vanskeligere å følge
    • Mva-oppgaver blir mer stress enn nødvendig
    • Årsoppgjøret føles tyngre enn det trenger å være

    Det handler ikke om perfeksjon – det handler om rytme.

    Hva betyr “gode rutiner” i praksis?

    Det trenger ikke være komplisert. For en liten bedrift kan gode rutiner være:

    • Fast dag i uken for å laste opp bilag
    • Samme metode hver gang (app, e-post, system)
    • Ryddig dokumentasjon på hva kjøpet gjelder
    • Rask avklaring av spørsmål

    Når dette skjer jevnlig, slipper man skippertak.

    Ajourførte tall gir trygghet

    Når regnskapet er løpende oppdatert, vet du:

    • Hvor mye penger som faktisk er tilgjengelig
    • Om kostnadene har økt mer enn planlagt
    • Om inntektene utvikler seg som forventet
    • Om det er rom for investeringer

    Uten oppdaterte tall blir beslutninger ofte basert på magefølelse. Det kan fungere en stund – men ikke over tid.

    Mindre stress – bedre samarbeid

    Gode rutiner gjør også samarbeidet enklere:

    • Færre hastesaker
    • Færre manglende bilag
    • Mindre risiko for feil
    • Mer presise rapporter

    Det skaper forutsigbarhet for begge parter – og et regnskap som kan brukes aktivt, ikke bare rapporteres.

    Regnskap som verktøy – ikke plikt

    Når regnskapsmaterialet behandles jevnlig, går regnskapet fra å være noe som “må gjøres”, til noe som faktisk hjelper deg å styre bedriften.

    Det gir ro i hverdagen.

    Og for små bedrifter er nettopp det en av de største gevinstene.

  • Balansen – en historefortelling – Kortsiktig gjeld

    Balansen – en historefortelling – Kortsiktig gjeld

    Del 5: Kortsiktig gjeld – presset i systemet

    Langsiktig gjeld forteller om løfter gitt for fremtiden.
    Kortsiktig gjeld forteller noe annet.

    Den forteller om press.

    Dette er forpliktelsene som ikke kan utsettes, reforhandles over tid eller skyves frem i horisonten. De må håndteres her og nå – ofte før virksomheten rekker å reagere.

    Kortsiktig gjeld viser tempo og disiplin

    Kortsiktig gjeld er tett koblet til den daglige driften. Den oppstår som en naturlig del av virksomhetens rytme, men kan raskt bli et risikomoment dersom tempoet blir for høyt.

    Den sier noe om:

    • betalingsdisiplin
    • likviditetsstyring
    • samspillet mellom drift og finansiering

    Der anleggsmidlene er tunge og stabile, og omløpsmidlene er i bevegelse, er kortsiktig gjeld pulserende press.

    Hva er kortsiktig gjeld – egentlig?

    Regnskapsmessig er kortsiktig gjeld forpliktelser som forfaller innen ett år. I praksis kan den beskrives slik:

    Forpliktelser virksomheten vet kommer snart – og som må betales med tilgjengelig likviditet.

    Typiske poster er:

    • leverandørgjeld
    • skyldige skatter og avgifter
    • påløpte kostnader
    • kortsiktige lån og kreditter

    Dette er krav som sjelden lar seg ignorere.

    Leverandørgjeld – samarbeid eller kreditt?

    Leverandørgjeld er ofte den største posten innen kortsiktig gjeld. Den kan fungere som et effektivt finansieringsverktøy – eller som et varseltegn.

    Høy leverandørgjeld kan bety:

    • bevisst bruk av kreditt
    • forhandlingsevne
    • presset likviditet

    Lav leverandørgjeld kan indikere:

    • god betalingsevne
    • stram økonomistyring
    • mindre utnyttelse av tilgjengelig kreditt

    Historien ligger ikke i beløpet alene, men i utviklingen over tid.

    Skatt og avgifter – forpliktelser uten slingringsmonn

    Skyldige skatter og avgifter skiller seg fra annen kortsiktig gjeld. Her finnes det lite rom for fleksibilitet, og konsekvensene ved forsinkelse kan bli betydelige.

    Disse postene sier ofte mye om:

    • intern kontroll
    • prioriteringer
    • økonomisk disiplin

    Når slike forpliktelser vokser, er det ofte et tegn på at presset i systemet er økende.

    Kortsiktige lån – likviditetens nødutgang

    Kortsiktige lån og trekkfasiliteter kan være nyttige verktøy for å håndtere svingninger. Samtidig kan de også skjule strukturelle problemer.

    De kan indikere:

    • midlertidige likviditetstopper
    • manglende samsvar mellom inntekter og kostnader
    • behov for bedre planlegging

    Brukt riktig gir de fleksibilitet. Brukt over tid kan de bli en sårbarhet.

    Hva kortsiktig gjeld ikke forteller

    Selv om kortsiktig gjeld gir tydelige signaler, sier den lite om:

    • langsiktig lønnsomhet
    • strategisk retning
    • reell verdiskaping

    Den forteller først og fremst om evnen til å håndtere nåtiden.

    Overgangen til siste del

    Kortsiktig gjeld viser hvor stort presset i systemet er.
    Men til slutt handler balansen ikke om enkeltposter – den handler om helheten.

    I siste del samler vi historien.

    Del 6: Balansen som helhet – når alle delene forteller én historie.

  • Balansen – en historiefortelling – Omløpsmidler

    Balansen – en historiefortelling – Omløpsmidler

    Del 2: Omløpsmidler – driften her og nå

    I forrige del så vi på de langsiktige valgene. Investeringene som er ment å vare, og som former virksomhetens retning over tid.
    Men en sunn virksomhet lever ikke av strategi alene.

    Den lever av bevegelse.

    Omløpsmidlene viser hvordan selskapet faktisk fungerer i praksis – i hverdagen, mellom fakturering, betalinger og løpende drift. Dette er balansepostene som hele tiden er i endring, og som ofte avslører mer enn man først tror.

    Omløpsmidler er pulsen i virksomheten

    Mens anleggsmidlene er strukturen, er omløpsmidlene pulsen.

    De forteller:

    • hvor raskt penger kommer inn
    • hvor lenge kapital er bundet
    • hvor robust den daglige driften er

    Dette er ikke langsiktige valg, men løpende konsekvenser av hvordan virksomheten drives.

    Hva er omløpsmidler – egentlig?

    Teknisk sett består omløpsmidler av eiendeler som forventes å bli omsatt, brukt eller gjort om til kontanter innen kort tid. I praksis handler de om én ting:

    Hvor lett selskapet kan gjøre drift om til penger.

    Typiske omløpsmidler er:

    • varelager
    • kundefordringer
    • forskuddsbetalte kostnader
    • bankinnskudd og kontanter

    Fellesnevneren er ikke hva de er, men at de hele tiden er i omløp.

    Historien omløpsmidlene forteller

    Når du leser denne delen av balansen, bør du stille deg følgende spørsmål:

    Hvor flyter kapitalen – og hvor stopper den opp?

    • Store kundefordringer kan bety høy aktivitet, men også treg betaling
    • Et stort varelager kan være nødvendig, men også binde unødvendig kapital
    • Høy kontantbeholdning kan gi trygghet, men også indikere manglende investeringer

    Omløpsmidlene viser ikke bare hva selskapet har, men hvordan det opererer.

    Varelager – kapital på vent

    Varelager er ofte den minst «snakkende» posten i balansen, men samtidig en av de mest avslørende.

    Et høyt lager kan bety:

    • beredskap og leveringssikkerhet
    • feil innkjøpsrutiner
    • produkter som ikke selger

    Et lavt lager kan indikere:

    • effektiv logistikk
    • sårbarhet ved leveransebrudd

    Her handler historien sjelden om størrelsen alene, men om tempo og kontroll.

    Kundefordringer – tillit og tidsbruk

    Kundefordringer representerer penger som i prinsippet er tjent, men ikke mottatt.

    De forteller:

    • hvor raskt kundene betaler
    • hvor mye kreditt virksomheten gir
    • hvor god oppfølgingen er

    Høye kundefordringer kan signalisere vekst, men også likviditetsutfordringer. Lavere nivå kan gi bedre kontantstrøm, men kanskje også strengere salgsbetingelser.

    Kontanter – trygghet eller stillstand?

    Kontanter og bankinnskudd gir umiddelbar trygghet. Regninger kan betales, lønn kan kjøres, uforutsette hendelser håndteres.

    Samtidig kan høy kontantbeholdning stille et annet spørsmål:

    • hvorfor jobber ikke pengene?

    Her må kontanter alltid leses i sammenheng med:

    • gjeld
    • investeringsbehov
    • risikoprofil

    Omløpsmidler viser drift – ikke lønnsomhet

    En viktig nyanse er at sterke omløpsmidler ikke nødvendigvis betyr lønnsom drift.

    De sier lite om:

    • marginer
    • kostnadsnivå
    • langsiktig verdiskaping

    Men de sier mye om overlevelsesevne.

    Overgangen til neste del

    Omløpsmidlene viser hvordan virksomheten fungerer her og nå.
    De forteller om tempo, flyt og daglig kontroll.

    I neste del beveger vi oss over på den andre siden av balansen – til spørsmålet om hvem som faktisk har finansiert denne driften.

    Del 3: Egenkapital – historien om eierskap og risiko.

  • Aksjonærregisteroppgaven – hva du må vite før årsskiftet

    Aksjonærregisteroppgaven – hva du må vite før årsskiftet

    Aksjonærregisteroppgaven er en årlig rapportering som alle aksjeselskap må levere til Skatteetaten. Oppgaven viser:

    • hvem som eier aksjer
    • hvor mange aksjer hver eier har
    • endringer i løpet av året (kjøp/salg, kapitalendringer, utbytte osv.)

    Rapporten brukes av Skatteetaten for å forhåndsutfylle aksjonærenes skattemelding.

    Viktig melding fra Skatteetaten:

    Alle aksjeselskap har plikt til å levere en årlig aksjonærregisteroppgave. Fristen for neste oppgave er 31. januar 2026.
    I juni 2026 avvikles dagens løsning for levering via Altinn. Frem til juni 2026 kan oppgaven fortsatt leveres via Altinn. Etter dette må alle aksjeselskap levere oppgaven gjennom et sluttbrukersystem.

    Dette betyr at 2025-oppgaven blir den siste du kan levere i Altinn – og allerede nå kan det være smart å planlegge overgang til et system som støtter digital innsending.

    Frist og hvem må levere

    • Fristen for innsending er 31. januar 2026 for opplysninger om 2025.
    • Alle aksjeselskap (AS og ASA) må levere, uansett om det har vært endringer eller ikke.
    • Sparebanker med egenkapitalbevis omfattes også.

    Viktig: Endringer i innsending fra 2026

    Skatteetaten har meldt at:

    • Løsningen via Altinn avvikles i juni 2026.
    • Etter dette må oppgaven leveres via et sluttbrukersystem (regnskapssystem eller årsoppgjørssystem).
    • Du kan fremdeles levere via Altinn for neste innlevering – men dette vil være siste gang.

    Dette bør du ta hensyn til hvis du vurderer å bytte eller oppgradere systemer i løpet av året.

    Hva bør du sjekke før innsending

    Før du sender inn, bør du kontrollere:

    • Aksjonæropplysninger: navn, fødselsnummer/org.nr., adresse og antall aksjer.
    • Endringer i året: kapitalendringer, salg/kjøp av aksjer, overdragelser, fisjon/fusjon, utbytte, konsernbidrag, lån m.m.
    • Dokumentasjon: generalforsamlingsprotokoller, avtaler, styrevedtak, transaksjonsdokumentasjon.
    • Datoer: alle endringer må registreres med korrekt dato.
    • Aksjekapital og overkurs: sjekk at tallene er korrekte.
    • Har det vært utbetalt utbytte i regnskapsåret?

    Oppgaven må gjenspeile alle bevegelser i selskapet nøyaktig, slik at skattemeldingen blir korrekt for alle aksjonærer.

    Vanlige feil og konsekvenser

    Vanlige feil inkluderer:

    • utelatte aksjeoverdragelser
    • feil antall aksjer per eier
    • feil dato for transaksjoner
    • utbytte ikke rapportert
    • manglende dokumentasjon

    Konsekvensene kan være:

    • feil skattegrunnlag for aksjonærene
    • krav om korrigering
    • tvangsmulkt hvis oppgaven ikke leveres

    Slik går du frem – steg-for-steg før nyttår

    1. Gå gjennom aksjonærregisteret og kontroller alle opplysninger.
    2. Samle dokumentasjon for alle endringer i 2025.
    3. Oppdater systemet ditt fortløpende – unngå samlejobber i januar.
    4. Lever RF-1086 via Altinn når året er ferdig (men merk: Altinn-løsningen avvikles juni 2026).
    5. Dobbelsjekk alt før innsending – du kan levere flere ganger, siste versjon gjelder.
    6. Arkiver alt – beslutningsprotokoller, aksjeavtaler, transaksjonsdokumentasjon.

    Endringen fra Skatteetaten – dette må du gjøre før 2026

    Skatteetaten har varslet at Altinn-løsningen fases ut i juni 2026.

    Dette betyr at du bør:

    • sjekke at regnskapssystemet ditt støtter innsending av Aksjonærregisteroppgaven
    • vurdere systembytte hvis dagens løsning ikke gjør det
    • planlegge overgangen tidlig, slik at du slipper stress når Altinn-løsningen stenges
    • informere aksjonærer hvis dette påvirker dokumentasjon eller arbeidsflyt

    Kort oppsummert:
    Fra og med 2026 må oppgaven leveres gjennom et sluttbrukersystem – ikke manuelt via Altinn.

  • Dette bør du rydde opp i før du starter nytt regnskapsår

    Dette bør du rydde opp i før du starter nytt regnskapsår

    Når årsoppgjøret er ferdig, ser mange næringsdrivende at regnskapet kunne vært mer ryddig gjennom året. Heldigvis er årsskiftet et perfekt tidspunkt til å starte med blanke ark – og bedre rutiner.
    Dette innlegget gir deg en enkel og praktisk gjennomgang av hva du bør rydde opp i før du går inn i et nytt regnskapsår, slik at du får et mer effektivt, oversiktlig og forutsigbart år.

    1. Rydd opp i bruker av privatkonto

    En av de vanligste feilene små bedrifter gjør, er å blande privat og virksomhet:

    • Har du kjøpt noe privat som egentlig var til virksomheten? Få det bokført riktig.
    • Har du brukt bedriftskonto til private kjøp? Korriger dette før du starter nytt år.
    • Opprett gjerne en dedikert driftskonto, om du ikke har det.

    Et ryddig kontoskille gjør hele neste års regnskap enklere og langt mer korrekt.

    2. Få kontroll på alle bilag og kvitteringer

    Før du går inn i nytt år, bør du sikre at du har et opplegg for:

    • Snap-funksjon eller app for å lagre kvitteringer
    • Umiddelbar bilagsføring (ikke samle opp i bunker)
    • Et fast system for lagring av digitale bilag
    • Automatisk import fra bank, Vipps, PayPal eller kassasystem
    • Aktivere EHF faktura slik at faktura går rett inn i regnskapssystemet

    Et strukturert bilagsopplegg reduserer risikoen for feil – og sparer deg tid ved årsoppgjøret neste år.

    3. Rydd i kontoplanen

    En overfull eller utdatert kontoplan gjør regnskapet uoversiktlig.
    Gå gjennom:

    • Kontoer du ikke bruker → slett eller deaktiver dem
    • Kontoer som ligger dobbelt → slå sammen
    • Feilkonti brukt tidligere år → korriger og justér bruken fremover

    Dette gir bedre struktur og enklere analyse av økonomien gjennom året.

    4. Avstem regnskapet før du begynner med nye føringer

    Selv om årsoppgjøret er ferdig, bør du selv ta en siste runde og sjekke at alt er i orden:

    • Bankavstemming
    • Kundefordringer (er alle innbetalinger koblet?)
    • Leverandørfakturaer (er alt registrert?)
    • Eventuelle Vipps eller kontantkasser

    Et riktig avstemt grunnlag gjør at du kan starte året uten “gamle feil” som henger etter.

    5. Sett opp faste rutiner for fakturering og purringer

    Bedrifter mister ofte penger fordi ting sklir ut.
    Lag derfor en fast rutine før året begynner:

    • Fakturering hver uke eller hver 14. dag
    • Automatisk purring etter 14–21 dager
    • EHF eller eFaktura for kunder som krever det
    • Hva du gjør dersom kunden ikke betaler

    Dette gir deg bedre likviditet og mindre stress.

    6. Planlegg MVA og skatt for året

    Mange får likviditetsproblemer fordi de glemmer MVA-terminer eller forskuddsskatt.
    Før årsskiftet bør du lage oversikt over:

    • Alle MVA-terminer
    • Datoer for forskuddsskatt
    • Eventuell arbeidsgiveravgift og lønnstermin
    • Buffersum som settes av hver måned

    Når dette ligger klart, blir året mer forutsigbart økonomisk.

    7. Velg hvilke verktøy du skal bruke

    Hvis regnskapssystemet eller rutinen din har vært tungvint, vurder om det er tid for noe nytt:

    • Automatisk bilagsføring
    • Integrert fakturering
    • Bankintegrasjon
    • Digital innsendelse av MVA og skattemelding
    • Lønnssystem hvis du har ansatte

    Målet er å få et system som frigjør tid, ikke skaper mer arbeid.

    8. Sett mål for regnskapet i året som kommer

    Til slutt – bestem deg for hva du ønsker neste år skal bringe:

    • Mer oversiktlige tall?
    • Bedre likviditet?
    • Færre bilagsfeil?
    • Bedre rapporter for å ta beslutninger?
    • Mindre tid brukt på manuelt arbeid?

    Konkrete mål gjør det lettere å holde seg til gode rutiner.

    Oppsummering

    Å starte nytt regnskapsår handler ikke bare om tall – det handler om systemer og vaner.
    Ved å rydde opp før året starter, får du:

    • mindre stress
    • færre feil
    • bedre likviditet
    • enklere årsoppgjør neste år
    • mer kontroll over økonomien

    En liten innsats nå gir store gevinster gjennom hele året.

  • Slik gjør du klart årsoppgjøret – steg for steg

    Slik gjør du klart årsoppgjøret – steg for steg

    Når kalenderen snur og året er over, starter arbeidet med årsoppgjøret. For mange føles dette både komplisert og litt stressende – men med riktig struktur går det langt lettere enn du tror.
    I dette innlegget får du en konkret steg-for-steg-guide som viser hva du faktisk må gjøre for å gjøre klart årsoppgjøret, enten du fører regnskapet selv eller bruker regnskapsfører.

    1. Samle inn og kontroller all dokumentasjon

    Før du kan starte på årsoppgjøret, må all dokumentasjon være komplett:

    • Fakturaer ut og inn
    • Kvitteringer og bilag
    • Banktransaksjoner
    • Lønn, arbeidsgiveravgift, honorarer
    • Eventuelle private utlegg brukt i virksomheten

    Tips: Sjekk bankutskriften måned for måned for å finne transaksjoner du mangler bilag til.

    2. Avstem bank, kunder og leverandører

    Avstemming er kjernen i et ryddig årsoppgjør. Tallene i regnskapet må stemme med virkeligheten:

    • Bankavstemming: saldo i regnskap = saldo i banken
    • Kundefordringer: sjekk at utestående fakturaer faktisk stemmer
    • Leverandørgjeld: stem av mot mottatte fakturaer
    • Vipps, kassasystem og PayPal/Stripe må også avstemmes hvis brukt

    Når du er ferdig, skal ingenting “henge og slenge” i regnskapet.

    Kilde: https://info.altinn.no/starte-og-drive/regnskap-og-revisjon/regnskap/dokumentasjon-av-balansen-avstemminger/?utm_source=chatgpt.com

    3. Kontroller MVA – har du ført riktig?

    MVA er en av de vanligste feilkildene i årsoppgjør. Sjekk:

    • At alle kjøp og salg er riktig kodet med MVA
    • At du har levert alle MVA-oppgaver for året
    • Om du har krav på tilbakegående MVA (vanlig ved nyregistrering)
    • Om du må korrigere en tidligere MVA-termin

    Hvis du oppdager feil, kan du levere korrigert MVA-melding.

    Kilde: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/mva/mva-melding/?utm_source=chatgpt.com

    4. Varetelling og verdi av eiendeler

    Har du varer på lager? Da må du gjøre fysisk varetelling per 31. desember, med mengder og verdi.
    I tillegg må du gjennomgå bedriftens eiendeler:

    • Utstyr over 30 000 kr eller med levetid over 3 år skal aktiveres
    • Mindre kjøp kan kostnadsføres direkte
    • Avskriv satsene fra Skatteetaten for å beregne årets avskrivning

    5. Kontroller inntekter og kostnader

    Nå handler det om å sikre at resultatet ditt (inntekter – kostnader) faktisk stemmer.
    Spør deg selv:

    • Har jeg fått med alle fradrag?
    • Er det kostnader jeg kan føre som gjelder året, men som betales senere?
    • Har jeg føringer som hører til neste år som må periodiseres?
    • Har jeg korrekt bokføring av privatbruk, telefon, hjemmekontor, kjøregodtgjørelse m.m.?

    Dette er et godt tidspunkt å gå gjennom kontoplanen og rydde i gamle saldoer.

    6. For AS: Lønn, arbeidsgiveravgift og utbytte

    For deg som driver aksjeselskap må du sikre at følgende er på plass:

    • Lønnsutbetalinger er rapportert med A-melding
    • Arbeidsgiveravgift er beregnet og betalt
    • Eventuelt utbytte er vedtatt korrekt (årsregnskap → generalforsamling)
    • Privatuttak ikke føres – kun lønn og utbytte

    Mange AS-eiere vurderer lønn vs. utbytte før innsending av årsoppgjøret.

    7. Klargjør skattemelding og næringsoppgave

    Når regnskapet er kontrollert og avstemt, er det tid for selve årsoppgjøret.
    Dette innebærer:

    • Næringsoppgave (ENK eller AS)
    • Skattemelding for næringsdrivende
    • Årsregnskap for AS
    • Eventuell revisjonsbekreftelse

    De fleste gjør dette i regnskapssystemet, men du kan også bruke regnskapsfører ved behov.

    8. Sjekk viktige frister

    Noter disse datoene:

    • 31. januar – A-melding for desember
    • 10. februar – MVA-oppgave (6. termin)
    • 31. mai – Skattemelding + næringsoppgave
    • 31. juli – Årsregnskap for AS
    • Innen 6 måneder etter regnskapsåret – generalforsamling (AS)

    Oppsummering

    Årsoppgjøret trenger ikke å være stressende.
    Med denne steg-for-steg-guiden får du kontroll på:

    • Dokumentasjon
    • Avstemming
    • MVA
    • Fradrag
    • Lønn/utbytte
    • Innlevering av nødvendige skjemaer

    En systematisk gjennomgang nå sparer deg for tid, feil og unødvendige kostnader senere.

    Når du er ferdig med årsregnskapet så er du klar til å gjøre klart for et nytt regnskapsår. Følg stegene i innlegget Dette bør du rydde opp i før du starter nytt regnskapsår

  • Dette må du ta stilling til før årsslutt – sjekkliste for småbedrifter

    Dette må du ta stilling til før årsslutt – sjekkliste for småbedrifter

    Årsslutt handler ikke bare om å telle opp tall i regnskapet. Det handler også om å ta riktige valg – mens du fortsatt kan påvirke resultatet.
    For både enkeltpersonforetak og aksjeselskap kan små grep før nyttår bety mye for skatt, økonomi og oversikt.
    Her er de viktigste punktene du bør vurdere før kalenderen viser 31. desember.

    1. Skal du ta ut lønn eller utbytte?

    Dersom du driver et AS, bør du bestemme hvordan du tar ut penger før året er over:

    • Lønn: gir pensjonsopptjening, sykepenger og trygderettigheter.
    • Utbytte: skattlegges som aksjeinntekt (37,84 % i 2025), men gir ingen trygderettigheter.
      Mange velger en kombinasjon – lønn opp til et trygt nivå, deretter utbytte av overskuddet.

    Les mer: Lønn eller utbytte i eget AS – hva bør du velge?

    2. Har du kostnader som bør føres før nyttår?

    Du kan trekke fra kostnader som gjelder virksomheten i årets regnskap — men bare hvis de gjelder for renskapsåret 2025.
    Eksempler:

    • Regnskapsfører, programvare, kontorutstyr og telefon.
    • Utstyr du har kjøpt privat, men brukt i virksomheten.
    • Fakturaer for tjenester mottatt i år, selv om du betaler dem i januar.

    Les mer: Hvilke fradrag kan du ha som selvstendig næringsdrivende

    3. Aksjonærregisteroppgaven, hva må med?

    For alle aksjeselskap så skal aksjonærregisteroppgaven sendes inn. Uansett om det har vært endringer eller ikke. Er alt likt som i fjor, da er det ingen sak. Men er det første driftsår eller det har vært endringer er det viktig å være ute i god tid.

    Viktig å ha kontroll på følgene:

    • Frist for levering er 31. januar
    • Har det blitt utbetalt utbytte?
    • Har det kommet nye eiere?
    • Har det vært hentet inn penger i form av emisjon?
    • Har eksisterende eier økt eller senket aksjekapitalen?

    Her sender du inn oppgaven: https://info.altinn.no/skjemaoversikt/skatteetaten/aksjonarregisteroppgaven/

    4. Er regnskapet ajourført og avstemt?

    Før du lukker året må du ha kontroll på følgende:

    • Bokføre alle inntekter og utgifter.
    • Avstemme bankkonto, kundekonto og leverandørgjeld.
    • Kontrollere at MVA er ført riktig.
    • Sørge for at alt av bilag er lagret digitalt og lesbart.

    Det kan komme fakturaer helt frem til slutt av januar år etter, som gjelder desember. Få kontroll på det som eventuelt kan komme sendt.

    5. Har du varer eller eiendeler du må telle opp?

    Driver du med varer eller produksjon, må du ta fysisk varetelling per 31. desember.
    For driftsmidler (som PC, mobil eller maskiner), ta en kontroll og se på mulighetene for aktivering og avskrivning.

    • Alt over 30 000 kr og/eller med levetid over 3 år skal aktiveres og avskrives.
    • Småanskaffelser kan kostnadsføres direkte.

    6. Har du planlagt for frister og rapportering?

    Et ryddig årsslutt gjør at du starter året uten stress.
    Disse datoene er spesielt viktige:

    • 15. januar – Betale skatt og arbeidsgiveravgift (lønn)
    • 10. februar – MVA-oppgave (6. termin)
    • 31. januar – Aksjonærregisteroppgaven
    • 31. mai – Næringsoppgave og skattemelding
    • 30. juni – Frist for generalforsamling (AS)

    Les mer: Frister for regnskap og skatt

    Oppsummering

    Å gjøre noen enkle grep før årsslutt kan spare deg for både skatt og hodebry.
    Sørg for at regnskapet er oppdatert, vurder lønn eller utbytte, og ta stilling til fradrag og forskuddsskatt før kalenderen snur.
    Jo mer du får gjort nå, jo enklere blir starten på det nye året.

    Tips! Det er veldig mye enklere å avsluttet regnskapsåret i desember og januar, enn å lete etter gamle kvitteringer i mai, rett før frist.

    Alt handler om gode rutiner.