RegnskapsProfeten

Stikkord: Fradrag

Utgifter du ikke får fradrag for, men som mange tror
Mange virksomheter fører kostnader i regnskapet med en forventning om at de gir skattemessig fradrag. I praksis er det flere utgifter som ikke er fradragsberettiget, selv om de oppleves som naturlige eller “jobbrelaterte”.

Dette kan føre til feil i skattemeldingen – og i verste fall tilleggsskatt.

Her er noen av de vanligste misforståelsene:

1. Bøter og gebyrer

Har du fått parkeringsbot eller gebyr fra det offentlige i forbindelse med jobb?

Dette får du ikke fradrag for.

Selv om kostnaden oppstår i arbeidssammenheng, regnes bøter og overtredelsesgebyrer som en reaksjon på lovbrudd – og er derfor aldri fradragsberettiget.

2. Private kostnader “forkledd” som næring

Eksempler:
- Klær (som kan brukes privat)
- Mat i hverdagen
- Treningsmedlemskap
Selv om dette kan ha en viss tilknytning til jobb, regnes det som private levekostnader.

Unntak finnes (f.eks. uniform eller verneutstyr), men hovedregelen er streng.
Treningsmedlemskap er først fradragsberettiget når det blir innrapportert over lønn.

3. Representasjon (i mange tilfeller)

Middager, arrangementer og gaver til kunder kan fort bli ført som kostnad.

Men:
- Representasjon er i stor grad ikke fradragsberettiget
- Det finnes noen snevre unntak, men de fleste “kunde-middager” gir ikke fradrag
Dette er en klassisk felle.
Det er satser for når representasjon er fradragsberettiget og ikke. For 2026 er terskelbeløpet på kr 592 pr person. Kilde: Skatteetaten

4. Gaver over beløpsgrenser

Gaver til ansatte og kunder kan gi fradrag – men bare innenfor bestemte grenser.

Overskrides grensene:
- Mister du fradraget
- Kan det i tillegg bli skattepliktig for mottaker
Her er det viktig å ha kontroll på regelverket. Beløpsgrenser for gaver er for 2026 på kr 324 pr tilfelle/gjenstand. Kilde: Skatteetaten

5. Kostnader knyttet til skattefri inntekt

Hvis du har inntekter som er skattefrie, får du heller ikke fradrag for kostnader knyttet til disse.

Eksempel:
- Gevinster eller inntekter som ikke beskattes
  - Skattefri inntekter kan være aksjegevinst ved salg av aksjer innenfor fritaksmetoden.
En logisk regel – men ofte glemt.

6. Oppstartskostnader før virksomheten er etablert

Kostnader du har før virksomheten faktisk er i gang, kan være utfordrende:
- Ikke alle oppstartskostnader gir fradrag
- Tidspunkt og dokumentasjon er avgjørende
Mange fører disse feil første året.

7. Egen tid og “egen lønn”

Driver du enkeltpersonforetak?

Da kan du ikke:
- Kostnadsføre egen arbeidsinnsats
- “Fakturere deg selv” og få fradrag
Dette er en vanlig misforståelse blant nyetablerte.

Hvorfor dette er viktig?

Feil fradrag kan føre til:
- Feil skattegrunnlag
- Etterberegning
- Tilleggsskatt
Samtidig handler dette ikke bare om å unngå feil – men om å ha et regnskap som faktisk gir et korrekt bilde av virksomheten.

Oppsummert

En god tommelfingerregel er:

Ikke alle kostnader som føles “jobbrelaterte” gir skattemessig fradrag.

Er du i tvil, er det bedre å avklare enn å føre feil.

Les innlegget om hvilke kostnader det er fradrag for, her.
Før du sender din første faktura
Å sende ut faktura kan virke som et enkelt steg – men det er en del formelle krav og praktiske steg du bør ha på plass før du trykker «Send». I dette innlegget får du en ryddig sjekkliste og forklaringer for hva som må være på plass — slik at du starter riktig og unngår problemer.

Sjekkliste – Før fakturering
1. Registrering og organisasjonsnummer
  - Har du registrert foretaket ditt (hos Brønnøysundregistrene)?
  - Har du fått organisasjonsnummer?
  - Hvis du er næringsdrivende: Husk at inntektene dine skal føres i regnskap.
2. MVA-registrering
  - Dersom du forventer omsetning over 50 000 kr i løpet av 12 måneder og driver med mva-pliktige varer/tjenester, må du registreres i Skatteetaten’s Merverdiavgiftsregisteret.
  - Dersom du ble mva-registrert etter at du sendte en faktura uten mva, må du kreditere den og sende ny med mva.
3. Valg av fakturasystem og fakturanummer
  - Fakturaer må ha unike fakturanummer i løpende serie uten «hull».
  - Fakturaene skal være basert på et system som automatiserer nummerering (f.eks. regnskapsprogram) eller trykte blanketter med forhåndsnummerering.
4. Krav til innhold på faktura
  Ifølge bokføringsforskriften må fakturaen inneholde:
  - Fakturadato og leveringsdato/tidspunkt.
  - Selger (deg) navn, adresse/organisasjonsnummer.
  - Kjøper navn og adresse/organisasjonsnummer når kjent.
  - Beskrivelse av varer/tjenester, antall/omfang.
  - Pris eks. og inkl. mva (hvis mva-registrert), mva-beløp.
  - Forfallsdato eller betalingsfrist.
5. Føre regnskap fra dag én
  - Du må kunne dokumentere alle inntekter og kostnader i virksomheten med bilag, kvitteringer m.m.
  - Oppbevar dokumentasjon i minst fem år.
6. Sjekk bransjespesifikke tillatelser
  - Noen virksomheter krever sertifikat, lisens eller godkjenning før du kan levere tjenester eller produkter.
7. Kundeavtale og priser
  - Ha på plass skriftlig avtale eller ordrebekreftelse med kunden, slik at fakturagrunnlaget er tydelig.
  - Avklar betalingsvilkår, mva-status og eventuelle tillegg.
8. Bankkonto og betalingsinformasjon
  - Fakturaen bør vise korrekt bankkontonummer eller annen betalingsløsning.
  - For kunder / kunderelasjoner: sørg for at faktura sendes på riktig måte (e-faktura, EHF for offentlig sektor o.l.).
Vanlige feil du bør unngå
- Å sende faktura før foretaket er registrert eller før mva-registering er korrekt (kan medføre omfakturering).
- Å bruke manuelle fakturanummer med “hull” i serien.
- Faktura mangler kravfelt som organisasjonsnummer, mva-spesifikasjon eller beskrivelse av tjeneste.
- Å overse at du må føre regnskap og oppbevare bilag – selv om det er lite virksomhet.
- Å ikke legge opp betalingsvilkår eller purrerutiner fra dag én.
Oppsummering

Før du sender din første faktura bør du sikre at registrering, fakturamaler, mva-status, regnskapsrutiner og dokumentasjon er på plass. Det gir deg et ryddig utgangspunkt — og gjør at du unngår tidstyver og komplikasjoner senere. Med disse stegene har du kontroll, og kan fokusere på det du egentlig ønsker: å drive virksomheten din.

Kilder brukt til dette innlegget:

Skatteetaten

Sendregning.no

Altinn

Les mer om:

Kontantstrøm

ontantstrøm avgjør om virksomheten din faktisk kan betale regningene. Lær hvorfor kontantstrømoppstilling er et kritisk verktøy for god økonomistyring.

by april 28, 2026

Resultat vs likviditet – derfor går du konkurs selv med overskudd

Hva er forskjellen på resultat og likviditet? Lær hvorfor bedrifter kan gå konkurs selv med overskudd – og hvordan du unngår det.

by april 13, 2026

Utgifter du ikke får fradrag for, men som mange tror

Mange fører kostnader de tror gir fradrag – men som faktisk ikke gjør det. Her er de vanligste utgiftene du ikke får fradrag for, og hvorfor det kan koste deg dyrt å føre feil.

by april 5, 2026
Hvordan føre kjøp av PC eller mobil i regnskapet?
Mange som driver enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS) lurer på hvordan de skal føre kjøp av PC, mobil eller annet utstyr i regnskapet. Reglene ble endret fra 1. januar 2024, og det gjør at flere kan føre slike kjøp som en direkte kostnad i stedet for å aktivere dem som driftsmiddel.

Hovedregelen: Direkte kostnad eller driftsmiddel?

Når du kjøper PC eller mobil til virksomheten, må du vurdere to ting: kostpris og forventet levetid.
- Direkte kostnad (varekjøp)
  - Hvis kjøpet koster under 30 000 kroner ekskl. MVA, og har en forventet levetid på under 3 år, kan du føre hele kjøpet som en kostnad samme år.
  - Eksempel: En mobil til 12 000 kr eller en PC til 18 000 kr føres direkte som kostnad.
- Driftsmiddel (aktiveres og avskrives)
  - Hvis kjøpet koster 30 000 kroner eller mer ekskl. MVA, og forventes å vare i 3 år eller mer, må det behandles som et driftsmiddel.
  - Da legger du kjøpet i driftsmiddelregisteret og avskriver verdien over tid (for eksempel 20–30 % årlig, avhengig av saldo-gruppen).
Hva med merverdiavgift (MVA)?
- Er virksomheten MVA-registrert, kan du trekke fra inngående MVA på kjøpet.
- Er du ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må du kostnadsføre eller aktivere hele beløpet inkludert MVA.
Praktiske eksempler
- Eksempel 1: Du kjøper en laptop til 25 000 kr eks. MVA → direkte kostnad, føres samme år.
- Eksempel 2: Du kjøper en iMac til 35 000 kr eks. MVA → driftsmiddel, avskrives over flere år.
- Eksempel 3: En mobil til 9 000 kr eks. MVA → direkte kostnad.
Oppsummert
- Under 30 000 kr eks. MVA og kort levetid (< 3 år): kostnadsfør hele kjøpet.
- 30 000 kr eller mer eks. MVA og levetid ≥ 3 år: aktiver som driftsmiddel og avskriv.
- Sjekk alltid om du kan trekke fra MVA dersom virksomheten er registrert.
For ytterligere informasjon les mer på Skatteetaten sine sider om teamet https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/skattemelding-naringsdrivende/fradrag/eiendeler-utstyr-eiendom/bedriftens-eiendeler/kjope-eiendeler-til-bedriften/
Merverdiavgift
Når må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret?

Hvis du har startet enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS), er et av de første spørsmålene: Når må jeg registrere meg i Merverdiavgiftsregisteret (MVA-registeret)?

Hovedregel for registrering i MVA-registeret

Du må registrere virksomheten din når du har omsatt for mer enn 50.000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder. Dette gjelder både for ENK og AS.
- Før du passerer grensen på 50.000 kr, skal du ikke legge på merverdiavgift på fakturaene dine.
- Når grensen er passert, sender du inn søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret via Altinn.
- Etter at du er registrert, må du legge til MVA (vanligvis 25 %) på fakturaene dine.
Hva betyr registrering i praksis?
- Du må levere MVA-melding annenhver måned (tidligere kalt mva-oppgave).
- Du kan trekke fra MVA på egne kjøp og utgifter knyttet til virksomheten (inngående MVA).
- Noen bransjer har redusert sats: 15 % på mat, 12 % på transport, overnatting og kultur.
Eksempel: ENK som passerer grensen

La oss si du starter et enkeltpersonforetak i januar. I april har du fakturert totalt 55.000 kr. Da må du registrere foretaket i Merverdiavgiftsregisteret.
- Fakturaene før du passerte grensen skal ikke ha MVA.
- Fra neste faktura etter registrering skal du legge på 25 % merverdiavgift.
Hvor registrerer du deg?

Registreringen gjøres via Samordnet registermelding i Altinn. Det tar normalt noen dager før Skatteetaten behandler søknaden, og du får bekreftelse når virksomheten er registrert.

For mer informasjon om registereringen i merverdiavgiftsregisteret kan du lese mer på https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/mva/registrere-endre-slette/