Stikkord: kostnad

  • Dette må du ta stilling til før årsslutt – sjekkliste for småbedrifter

    Dette må du ta stilling til før årsslutt – sjekkliste for småbedrifter

    Årsslutt handler ikke bare om å telle opp tall i regnskapet. Det handler også om å ta riktige valg – mens du fortsatt kan påvirke resultatet.
    For både enkeltpersonforetak og aksjeselskap kan små grep før nyttår bety mye for skatt, økonomi og oversikt.
    Her er de viktigste punktene du bør vurdere før kalenderen viser 31. desember.

    1. Skal du ta ut lønn eller utbytte?

    Dersom du driver et AS, bør du bestemme hvordan du tar ut penger før året er over:

    • Lønn: gir pensjonsopptjening, sykepenger og trygderettigheter.
    • Utbytte: skattlegges som aksjeinntekt (37,84 % i 2025), men gir ingen trygderettigheter.
      Mange velger en kombinasjon – lønn opp til et trygt nivå, deretter utbytte av overskuddet.

    Les mer: Lønn eller utbytte i eget AS – hva bør du velge?


    2. Har du kostnader som bør føres før nyttår?

    Du kan trekke fra kostnader som gjelder virksomheten i årets regnskap — men bare hvis de gjelder for renskapsåret 2025.
    Eksempler:

    • Regnskapsfører, programvare, kontorutstyr og telefon.
    • Utstyr du har kjøpt privat, men brukt i virksomheten.
    • Fakturaer for tjenester mottatt i år, selv om du betaler dem i januar.

    Les mer: Hvilke fradrag kan du ha som selvstendig næringsdrivende


    3. Aksjonærregisteroppgaven, hva må med?

    For alle aksjeselskap så skal aksjonærregisteroppgaven sendes inn. Uansett om det har vært endringer eller ikke. Er alt likt som i fjor, da er det ingen sak. Men er det første driftsår eller det har vært endringer er det viktig å være ute i god tid.

    Viktig å ha kontroll på følgene:

    • Frist for levering er 31. januar
    • Har det blitt utbetalt utbytte?
    • Har det kommet nye eiere?
    • Har det vært hentet inn penger i form av emisjon?
    • Har eksisterende eier økt eller senket aksjekapitalen?

    Her sender du inn oppgaven: https://info.altinn.no/skjemaoversikt/skatteetaten/aksjonarregisteroppgaven/


    4. Er regnskapet ajourført og avstemt?

    Før du lukker året må du ha kontroll på følgende:

    • Bokføre alle inntekter og utgifter.
    • Avstemme bankkonto, kundekonto og leverandørgjeld.
    • Kontrollere at MVA er ført riktig.
    • Sørge for at alt av bilag er lagret digitalt og lesbart.

    Det kan komme fakturaer helt frem til slutt av januar år etter, som gjelder desember. Få kontroll på det som eventuelt kan komme sendt.


    5. Har du varer eller eiendeler du må telle opp?

    Driver du med varer eller produksjon, må du ta fysisk varetelling per 31. desember.
    For driftsmidler (som PC, mobil eller maskiner), ta en kontroll og se på mulighetene for aktivering og avskrivning.

    • Alt over 30 000 kr og/eller med levetid over 3 år skal aktiveres og avskrives.
    • Småanskaffelser kan kostnadsføres direkte.


    6. Har du planlagt for frister og rapportering?

    Et ryddig årsslutt gjør at du starter året uten stress.
    Disse datoene er spesielt viktige:

    • 15. januar – Betale skatt og arbeidsgiveravgift (lønn)
    • 10. februar – MVA-oppgave (6. termin)
    • 31. januar – Aksjonærregisteroppgaven
    • 31. mai – Næringsoppgave og skattemelding
    • 30. juni – Frist for generalforsamling (AS)

    Les mer: Frister for regnskap og skatt


    Oppsummering

    Å gjøre noen enkle grep før årsslutt kan spare deg for både skatt og hodebry.
    Sørg for at regnskapet er oppdatert, vurder lønn eller utbytte, og ta stilling til fradrag og forskuddsskatt før kalenderen snur.
    Jo mer du får gjort nå, jo enklere blir starten på det nye året.

    Tips! Det er veldig mye enklere å avsluttet regnskapsåret i desember og januar, enn å lete etter gamle kvitteringer i mai, rett før frist.

    Alt handler om gode rutiner.

  • Lønn eller utbytte i eget AS? Enkelt forklart for småbedriftseiere

    Lønn eller utbytte i eget AS? Enkelt forklart for småbedriftseiere

    Når du driver et eget aksjeselskap (AS), har du to hovedmåter å ta ut penger fra selskapet på: lønn eller utbytte. Hver løsning har skattemessige konsekvenser, påvirker pensjon og trygderettigheter — og det finnes ikke én løsning som passer alle. Vi ser her på forskjellene, hva du bør vurdere og når kombinasjonen kan være best.

    Hva er lønn?

    • Lønn er inntekt du får som ansatt i selskapet — du må være ansatt i ditt eget AS for å ta lønn.
    • Selskapet får fradrag for lønns­kostnad (og arbeidsgiveravgift) før skatt.
    • Du får rett til trygde- og pensjonsytelser som sykepenger, uføretrygd og alderspensjon fra NAV basert på lønn.

    Hva er utbytte?

    • Utbytte er overskuddsdeling fra selskapet til aksjonærene — når selskapet har overskudd og vedtak om utbytte.
    • Utbytte skattlegges som aksjeinntekt for deg som privatperson. For 2025-inntekt er skattesatsen 37,84 % (22 % * oppjusteringsfaktor 1,72) på utbytte. Skatteetaten+1
    • Utbytte gir ikke (i samme grad) grunnlag for alle trygderettigheter som lønn gjør.

    Hva bør du vurdere?

    1. Trygderettigheter og pensjon: Dersom du ønsker høy trygghet og full pensjonsopptjening gjennom folketrygden, lønn kan være riktig valg. For eksempel: lønn tilsvarende opptil ca. 7,1 G gir full pensjonsopptjening.
    2. Skatt og kostnad for selskapet: Lønn utløser arbeidsgiveravgift og øker selskapets kostnader, men reduserer skattegrunnlaget. Utbytte unngår arbeidsgiveravgift, men skattlegges høyt for aksjonæren.
    3. Timing og overskudd: Hvis selskapet ikke har overskudd, kan ikke utbytte tas ut. Lønn kan tas ut tidligere, men må være forsvarlig.
    4. Markedslønn-prinsippet: Hvis du tar ut lønn må det være en markedsmessig lønn for den innsatsen du gjør — skattemyndighetene kan innvende hvis lønnen er urimelig høy.

    Når kan en kombinasjon være best?

    Mange rådgivere viser at en kombinasjon — dvs. lønn opp til et fornuftig nivå, og deretter utbytte — ofte er optimal:

    • Lønn opp til nivå for full pensjonsopptjening (ca. 7,1 G) for trygghet.
    • Deretter utbytte når selskapet har overskudd og du ønsker å ta ut ekstra midler. Danske Bank+1

    Praktiske tips

    • Gå igjennom regnskapet og finn ut hvor mye overskudd selskapet realistisk har.
    • Sett lønnsnivå i henhold til selskapets økonomi og formål (ikke tre over hodet på selskapet).
    • Konsulter regnskapsfører for beregninger rundt arbeidsgiveravgift, skatt og pensjon.
    • Dokumenter beslutninger: vedtak om lønn og utbytte skal godkjennes av styre og eventuelt generalforsamling.
    • Husk at skatteregler og grenser (som G-beløp) endres — hold deg oppdatert.

    Oppsummering

    Valget mellom lønn og utbytte handler ikke bare om «hva får jeg hjem nå», men også om trygghet, fremtid, og skattemessige konsekvenser. For mange små AS-eiere vil en kombinasjon være det mest fornuftige — lønn nok til trygderettigheter + utbytte for fleksibilitet. Hver situasjon er unik, så bruk rådgiving og gjør valg med kunnskap.

    Kilder til denne teksten: Skatteetaten utbytte Markedsprinsippet lønn Utbytte